

Nå sitter jeg å koser meg foran tv´n med paradise og Helen. Akkurat nå står hun naken på kjøkkene å lager egg, faktisk. Utrolig nok så gjør hun noe fornuftig, neida... Håvar kom faktisk akkurat løpende inn døra når han hørte det var mat her... Idag har vi faktisk vært skikkelig flink. Vi hadde bip test i gymmen, og deretter dro vi på frisken og trena styrke og kondis i en og en halv time. Så dro vi til Sortland, tok en liten powernap på bussen, spiste og tok sol. Vi har fått gjort kjempemye, og nå er værtfall jeg dødsliten... Fortsatt bare fiskeboller, men musklene kommer. Hihi!


Nå er det slutt på all surkinga. Som om jeg ikke har sakt det tusen ganger før, tehee. Men nå prøver jeg på nytt igjen. Orker faktisk ikke mer, er sliten. Så nå blir det glad dager på meg, og glad blogging såklart. Orker ikke å tenke mer på hva jeg savner og hva jeg IKKE har eller får. Jeg har prøvd, jeg har forsøkt, jeg er ikke dem som har gitt opp.
Jeg gjorde en stor feil engang, jeg tok noen elendige valg som jeg trodde var best for meg. Men jeg tok feil, jeg angrer, og jeg hater meg selv for det og har overhode ikke hatt det noe bra siden da. Men jeg har prøvd, jeg har prøvd å vist at jeg ikke er den person som tok de valga, Det var en feil jeg gjorde. Jeg har prøvd å vise at jeg er bra person, at jeg er den person DU så. Jeg er enda her, samme meg. Jeg gjør feile valg som alle andre. Jeg har tatt konsekvensene for det, selv om du ikke tror det. Jeg kan ikke leve slik at jeg skal være redd for å bli dømt etter det jeg har gjort. Jeg er ferdig med det, jeg vil glemme det. Over og ut. Jeg starter på nytt. Jeg er samme person. Jeg er ikke perfekt, jeg har gjort feil. Men jeg er fortsatt meg. Kunne virkelig ønske du kunne se det, men jeg kan ikke vente mer. Det er jævli synd for meg, det er det. Det var virkelig dette jeg ville, dette jeg ønsket meg mest av alt. Men jeg har lidd nok, mener jeg. Jeg har brukt nok tid på å sitte inne, ditcha venninna mine, ikke fått sove, ikke spist fordi jeg var så lei meg osv osv... Jeg klarer ikke det mer, jeg er ferdig. Jeg sier igjen, Undskyld. Skulle aldri gjort de valga jeg gjorde, jeg er lei meg. Jeg er ikke stolt av det. Det er det eneste jeg kan si, og jeg har sakt det mange ganger. Å nå ser dere alle det. Er ganske dumt av meg å vise meg selv på det svakte, men det sier vel kanskje litt hvor mye jeg faktisk har gjort for å gjøre opp for meg. Undskyld.
Nå ser jeg frem til en superduper sommer. Skal prøve å gjøre den så bra så mulig. Skal koooose meg med mine herlige venninner, og jeg lover at jeg ikke skal droppe flere avtaler nå. Når helga kommer, så er jeg med uansett. Det er slutt på å sitte inne og ikke gjøre noe verdens ting. Jeg skal heller ikke dra hjem før kl bekker 12 fra en fest/jentekveld mer fordi jeg er lei meg eller får en melding. Jeg avslutter dette innlegget med undskyld. Du betyr enda alt for meg, men jeg har prøvd alt og har ikke krefter igjen. Jeg har ødelagt nok for meg selv her jeg er nå, og må faktisk komme meg tilbake. Kunne ønske du så/ser det samme som jeg gjør, eller sier i mot meg om jeg tar feil og ikke burde gi opp.